Tragedier og gleder

er vanskelig å kombinere, men i vårt tilfelle bliver det en nødvendighet, ikke minst for ungernes trygghet, men også for vår egen del, som skal prøve å fordøye Norges største masakre på 60 år.selvom vi ikke er midt i det, sitter vi med en klump i magen og ser verdenspressen dekke alt-tenk at vi-lille Norge plutselig er midtpunktet for hele verden.CNN dekker historien fra minutt til minutt og viser bilder man ikke har lyst å se, men likevel kan man likegodt se de, for bildene inne i hodet er like grusomme og klumpen i magen og i halsen kommer tilbake gang på gang.
Har valgt å ikke involvere ungene i denne saken, da det er enda vanskeligere for så små hoder og fordøye på en realistisk måte, når de ikke kan realisere seg til det-hjemme hadde de fått høre det over alt, men nå kan vi heldigvis skjerme de, og heldigvis er det mange år til de skal begynne å gå på sånne samlinger, så jeg håper at angsten har lagt seg da, og at vi igjen tør tenke at det er trygt å sende barna våres ut.
Lørdag var vi i bursdagsselvskap og der var flere Amerikanere, som var like vantro over at dette kunne skje i "lille Norge", som de sa, og selv de hadde trodd at vi var trygge.
Det å gå i dette her overdådige barne selvskapet var et gledelig pusterom og ganske kontrastfylt, for har akkurat sett "Amerikansk-lignende galskap" og så går vi til "Amerikansk-lignende bursdag med alt fra hoppeslott og Thomas togbane til ansiktsmaling og ballongfigurer og selvfølgelig BBQ.

Søndag dro vi på den Norske sjømannskirken hvor det var minnegudstjeneste.Vi sa den bønnen som var skrevet til å minnes og som blei brukt i alle Norske kirker søndag, tente lys hørte på vakker musikk og gråt.Etterpå hadde vi det kjempekoseligt med den beste grillmaten vi noengange har spist og ungene storkosa seg med andre Norske barn og var helt i 100  fordi de faktisk kunne "snakke ordentlig" med noen på deres egen alder.
Det er sånn vi er nødt til å gå videre-ved å  kombinere sorg og gleder, og det skal være lov å glede seg over det som er å glede seg over- F.eks at Mathilde, bare noen timer etter vi hørte de første nyhetene, svømte på det dype for første gang alene!! Hun kommer springende inn og råper " Mamma mamma kom å se hvor gærn jeg er!!" og løper ut og stuper i og svømmer i vei-da er det lov å felle en tårer av glede.
Når vi hver dag høre fremgang i måten de klarer å ta kontakt med andre barn på, og de bruker flere og flere engelske ord i riktig sammenheng -Jonathan sier tilogmed et eller andet på kinesisk!! men jeg kan jo ikke kinesisk, så har ikke peiling på hva det betyder, og han kan ikke forklare det selv heller, men det er jo så morsomt.

Nå har jeg unngått å se på tv  de siste par dagene, men jeg ser jo på FB og jeg har lest det som står i avisene hernede, men bare det å ikke se levende bilder lindre smerten man får inne i seg, og det er min måte ikke å bli gal på!!