Tragedier og gleder

er vanskelig å kombinere, men i vårt tilfelle bliver det en nødvendighet, ikke minst for ungernes trygghet, men også for vår egen del, som skal prøve å fordøye Norges største masakre på 60 år.selvom vi ikke er midt i det, sitter vi med en klump i magen og ser verdenspressen dekke alt-tenk at vi-lille Norge plutselig er midtpunktet for hele verden.CNN dekker historien fra minutt til minutt og viser bilder man ikke har lyst å se, men likevel kan man likegodt se de, for bildene inne i hodet er like grusomme og klumpen i magen og i halsen kommer tilbake gang på gang.
Har valgt å ikke involvere ungene i denne saken, da det er enda vanskeligere for så små hoder og fordøye på en realistisk måte, når de ikke kan realisere seg til det-hjemme hadde de fått høre det over alt, men nå kan vi heldigvis skjerme de, og heldigvis er det mange år til de skal begynne å gå på sånne samlinger, så jeg håper at angsten har lagt seg da, og at vi igjen tør tenke at det er trygt å sende barna våres ut.
Lørdag var vi i bursdagsselvskap og der var flere Amerikanere, som var like vantro over at dette kunne skje i "lille Norge", som de sa, og selv de hadde trodd at vi var trygge.
Det å gå i dette her overdådige barne selvskapet var et gledelig pusterom og ganske kontrastfylt, for har akkurat sett "Amerikansk-lignende galskap" og så går vi til "Amerikansk-lignende bursdag med alt fra hoppeslott og Thomas togbane til ansiktsmaling og ballongfigurer og selvfølgelig BBQ.

Søndag dro vi på den Norske sjømannskirken hvor det var minnegudstjeneste.Vi sa den bønnen som var skrevet til å minnes og som blei brukt i alle Norske kirker søndag, tente lys hørte på vakker musikk og gråt.Etterpå hadde vi det kjempekoseligt med den beste grillmaten vi noengange har spist og ungene storkosa seg med andre Norske barn og var helt i 100  fordi de faktisk kunne "snakke ordentlig" med noen på deres egen alder.
Det er sånn vi er nødt til å gå videre-ved å  kombinere sorg og gleder, og det skal være lov å glede seg over det som er å glede seg over- F.eks at Mathilde, bare noen timer etter vi hørte de første nyhetene, svømte på det dype for første gang alene!! Hun kommer springende inn og råper " Mamma mamma kom å se hvor gærn jeg er!!" og løper ut og stuper i og svømmer i vei-da er det lov å felle en tårer av glede.
Når vi hver dag høre fremgang i måten de klarer å ta kontakt med andre barn på, og de bruker flere og flere engelske ord i riktig sammenheng -Jonathan sier tilogmed et eller andet på kinesisk!! men jeg kan jo ikke kinesisk, så har ikke peiling på hva det betyder, og han kan ikke forklare det selv heller, men det er jo så morsomt.

Nå har jeg unngått å se på tv  de siste par dagene, men jeg ser jo på FB og jeg har lest det som står i avisene hernede, men bare det å ikke se levende bilder lindre smerten man får inne i seg, og det er min måte ikke å bli gal på!!

Bursdag

...måtte selvfølgelig Mathilde ha, og hun var meget interessert i hvordan vi skulle få til det, og hvem som skulle komme, og selvom jeg prøvde å forklare henne, at hun jo faktisk hadde hele 4 bursdag-selvskaper før vi dro hit, var hun like oppsatt på dette.

bursdagssang og blåse lys

hadde tilogmed bursdagsleke-sett halen på grisen :-)

det var jo bare 2 dager etter vi kom, så det sier seg selv at vi ikke klarte å bli kjent med potensielle bursdagsgjester på den tiden, men heldigvis-både for meg som "arrangør" og for Mathilde, fikk Ludvig ( gutten til Kirsten som Christian jobber med, og som også går i samme barnehage som Jonathan) besøk fra Norge av beste kameraten sin og lillesøster, så da måtte jeg bare hive meg rundt og invitere på kake, og så fikk lillemor selvskap her også ;-.) og hun var strålende fornøyd, bortsett fra at hun fikk penger og ikke pakke, men noe måtte jo være feil. Pappa var ute og kjøpe pakke og stor deilig sjokoladekake med både "happy birthday" skilt og lys og den var faktisk veldig god også.

Jonathan er ikke så krevende enda, så han var kjempe fornøyd med den veldig bråkende monstertrucken, som kunne velte rundt og klatre-dere skulle hørt de hylene som kom da han pakket opp, og han fikk lov å ha den med i barnehagen sammen med et Norsk flagg selvfølgelig, og underlig nokk var den tom for batteri når han kom hjem :-)
hadde petifurkaker med lys etter middag.

var litt rart og ikke ha noen å feire dagene med, men følte egentlig at vi hadde feiret det vi kunne før vi dro hjemmefra, så de har nokk ikke tatt skade av det.

Husmor

-er et mer uvanlig ord end Hushjelp hernede!! her er det helt vanlig å ha "Made" og el "Nanny", og vi blei ganske godt informert om det før vi dro, og jeg fikk vel ganske bra beskjed om at det måtte jeg ha. Den ene grunn til det var, at da ga jeg et levebrød til noen som trengte det, og den andre grunn var, at det ville bli mye vasking pga fukt og varme.Jeg ser jo den, men synes ikke det er så ille så jeg enda har overveid og få vaskehjelp.Må vel bare innrømme at vi ikke har oppdratt ungene til å være så fanatisk renslige, så de spiser og søler, og tenker ikke så mye over hvem som vasker, og derfor er jeg ganske vandt til å vaske gulvet 2 gange om dagen, og føler meg ikke så overbelastet egentlig.
Hadde fått vite at der var mye smådyr og kryp inde, og hvis man ikke vasker over borde og benker etter bruk, bliver det små dyr som koser seg med resterne, og sånn er det når man bor et så fuktigt sted.
Det er ikke bare de utenlandske, men også de innfødte som jobber fullt, som har vaskehjelp, for hernede jobber man 50 timer i uka, og hvis begge jobber og man har barn i tillegg bliver det litt dårlig med tid til og være sammen som familie.
Men jeg er altså husmor på full tid, og dagene flyger: når Mathilde og Jonathan er sendt med bussen kl 8 er det tid for frokost og kos for Maiken og mor, og når hun tar formiddags luren sin i 9-tia er det vasking, forberedelse til lunsj og middag og kanskje litt avislesing i solsenga ved poolen.Jonathan kommer fra nå av ( har gått å hentet han hver dag, men nå skal han ta bussen hjem også) hjem litt over 12, og da er det full fart med bading,lek, masing og middag før Mathilde kommer litt over 5 og halv6 kommer far.

første hjemmelaget middagen hernede var vel ris og noe grytegreier-var forresten på Mathildes bursdag :->)

Vi kan også finne på å gå til handlegata på ettermiddagen, men hvis ikke Jonathan sovner i vogna, er det ganske slitsomt, for han skal pille og rote ved absolutt ALT!!er ikke noe gøy i hele tatt, for han svimer rundt, veltet litt ned fra hyllene, finner ting vi bare MÅ ha, så jeg prøver å gjøre det på formiddagen heretter. :-)

Søndagstur til dyreparken.

Siste søndag hadde vi et litt mislykket forsøk!

måtte ha poncho alle sammen

For det første skulle vi ta toget bort, for det trodde vi var ganske enkelt.etter 4 stasjoner gikk vi av, og trodde vi var langt på vei, men fant etter mye styr ut at vi måtte ta 2 til.der ventet vi da på en buss som skulle gå rett dit, men etter en halv time med unger som var misfornøyde, trøtte og sultne gikk vi til drosje isteden, og kom endelig til dyreparken-2 timer etter vi hadde forlatt hjemmet........det aller morsomste med transporten er, at da vi ( etter å ha vært i parken ca 20 min-blei plutselig storm,regn og torden, så vi fikk faktisk komme tilbake igjen på samme billett) skulle hjem igjen, tok vi drosje med en gang, og var hjemme etter 10 min!!!! snakk om å ha bli lurt-eller å lurer seg selv da. Følte oss ikke så lurer da, men vi lærer av alt.

Denne gangen blei heller ikke transporten helt vellykket, for vi hadde finne en buss som skulle gå rett dit, så vi gikk til buss-stoppen og ventet tålmodighet.

Den kom også, men var så stappfull, at dørene nesten ikke gikk igjen, så da blei det drosje da og, men det er så billig-la oss si turen Brevik-Porsgrunn koster oss 40 kr hernede.
det er veldig fin park, som de holder på å lage enda større, selvom den allerede er ganske stor, men den har også mange besøkende.
Jeg synes det var superspennende og Maiken og Jonathan fulgte med på alt, men storesøster bare sipper og furter hele dagen!! så var hun sliten og måtte sitte i vogna, så luktet det noe hun ikke likte-det er liksom en dyrepark!!! så fikk hun ikke akkurat det hun ville-når hun ville, så skulle hun kjøre sånn tog som kjøre rundt derinde, og etter 2 min skulle hun av!!! jeg bliver sprø av sånn oppførsel og det sleit oss helt ut, men vi fikk set masse som vi kanskje ikke hadde fått med oss hvis vi ikke hadde tatt det toget-bla at man kan ri på elefanter, men det får bli neste gang, for vi gadd rett og slett ikke ikke mere mas og sutring, men da hadde vi faktisk vært der i 4 timer.

se....Maiken var så imponert over fiskene.

selvom de ikke var ekte, var de veldig fine og fortjente litt kos.

ææææsssj-den næsa tåler ikke mye!

litt skumle var leoparderne

Jonathan er mye lettere å ha med-Maiken egentlig også- for han bare rusler med og finner noe å se på, enda han også var trøtt og sliten kom der ikke et ord fra han.
Også her opplevet vi massiv oppmerksomhet- Christian blei  nok litt overrasket, for det er jo ikke han som pleier å gå med ungene blandt de som bor her- flere prøvde å få tatt bilder av både Jonatahn og Maiken, og da vi var ved tigrene var der faktisk en ung kvinne som rett og slett tok Maiken opp på armen, og fikk tatt bilde.vi blei ganske paffe-litt rart at det plutselig er vores barn som er attraksjon og ikke de hvite tigrene som er truet og fredet ......

Vejret

er faktisk ganske ustabilt hernede.
Det kan blåse opp til storm fra det ene minutt til det andre-og det går like fort over igjen.fordelen er jo at for oss er det varmt uansett, men så fort det er overskyet og blåser litt, synes de indfødte at det er kaldt.
I helga har det vært sånn, og for oss er det dejligt, for det er litt mer vante temperaturer-dvs 25  grader i skyggen.
På morran igår snakket jeg med en av vakterne her, og hun synes det var kaldt " Brrrrr its coold today!! " og jeg satt ute og synes det var deilig å kunne sitte stille uten å svette.
Mathilde og Jonathan synes faktisk det er kaldt å bade hvis det er overskyet, og det er ganske morsomt.
Jonathan synes ellers det er for varmt-når vi henter ham i barnehagen pleier vi å gå innom lekeplassen på veien, men flere gange har han sagt at han ikke orker og leke fordi det er så varmt, og svetten renner på både han og Maiken.

Jeg har faktisk sitte ute å fryse på kvelden, for inne er det jo ganske kaldt og hvis det bliver mye inn og ut, og i tillegg er trøtt og sliten, reagere jo kroppen likt som hjemme.

Badenymfer og pool-løver

-Elsker å bade og maser fra morgen til kveld-selv Jonathan, som vi har slite med å få ut i vann, hopper rett på sklia, og skjønner stadig ikke, at han ikke bare kan hoppe ut i det dype :-)
Mathilde har blitt kjempeflink på bare 14 dager og svømmer noen M under vann,dykker etter ringer og synes det er kjempegøy.
Poolen ligger rett utafor terasseporten, så vi ha satt en ekstra lås på, for å ha litt kontroll, for det er litt skummelt, men kjenner at jeg ikke er så redd for Jonathan og Mathilde lengre, men passes på må de.

badenymfe Maiken

For en uke siden hadde Mathilde drive og ta springfart og hoppe i den dype med badering, og synes det var veldig morsomt. Jonathan kom til og da det var han badering hun hadde lånt, fikk han den tilbake.jeg skulle veldig fort ind i leiligheten og hente kameraet, og på vei til porten høre jeg et "plask", og ser meg etter ungene-Jonathan er på sklia, og tenker at det er sikkert Mathilde også, for var ganske sikkert på at hun ikke ville hoppe uten ringen!! Allikevel blei jeg usikker og begynte å gå mot baseng kanten, da Mathilde kommer ganske forskrekket og hulkende opp på kanten, mens hun puster og stønner......jeg måtte le litt siden det gikk bra, og da jeg spurte hvorfor hun hoppet i, svarte hun " Mamma-jeg glemte at jeg ikke hadde ringen på!! " og da jeg lurte på hvordan hun kom opp og da svarte hun " jeg vet ikke-vannet bare løftet meg opp! " synes det var ganske utrolig at hun faktisk klarte det helt alene, og hun var ganske overrasket over det selv også, men opplevelsen var veldig skremmende, og hun har snakket om flerre gange at hun "nesten druknet" . snart kan hun hoppe i og svømme fra den ene siden til den andre uten å tenke så mye over det :-)

svømmer som en fisk

vannhunder

Mat

kan være morsomt-her om dagen var vi og handla, og så kom Jonathan med en pose-som han trodde var egg- fiskeboller.de så ganske gode ud, så jeg tenkte at da skulle vi ha fiskeboller i hvit saus, og det fikk vi også, bortsett fra at fiskebollerne kunne brukes som sprettball ;-))) det var helt grei smak på de-og jeg hadde vært superheldig med sausen, men bollene måtte spikres med gaflen og sages. hadde en egen gummikonsistens, som krevde god tygging og ganske mye saus.
det er ikke alltid man får det man tror, men det er jo morsomt å prøve-tror ikke det bliver fiskeboller igjen!!!

3 barnsmor

Er ganske uvanligt hernede, og vi får litt mere oppmerksomhet end det vi egentlig synes er koseligt-bliver på grensa til slitsomt, når vi må stoppe 100 gange for at de lokale skal ta på Maiken  ( hun synes det er brysomt, og skyver helst folk vekk, for hun har vel aldrig likt at uvedkommende kommer for tett på)  og fortelle hvor "sweet" de er alle 3. det synes jo også jeg, og jeg skjønner at det sikkert er gøy med 3 hvite barn i tripp-trapp-tresko alder, men de har liksom ikke noen hemninger heller.
Det kan være veldig koseligt også, og selvfølgelig kommer jeg i kontakt med masse ulike mennesker, som jeg sikkert ikke hadde gjort, hvis det hadde vært bare meg.

Her er det vanlig å ha bare 1 barn-de som er dristige får 2, men mange velger faktisk å ikke få, fordi de setter frihet og uavhengighet høyere-og så er det ganske dyrt å ha barn hernede.
Leste i avisa her om dagen at de snakker om hvorvidt pappa er god nokk-og at mødrene oftest ikke lar dem ta del i barnet, fordi mødrene er sikre på at fædrene ikke vet hvordan de skal håndtere en baby....!!! da ser man at de er litt etter oss på det planet, satt og lo litt, for vi tenker jo likt uanset hvor vi kommer fra, men vi er nokk mere åpne for likestilling end de er hernede.

igår-da Maiken og jeg gikk til barnehagen for å hente Jonathan, stoppet det pludselig en moped ved siden av oss, og mannen råpe "hello baby" til Maiken-og hun vinket selvfølgelig fra sin trygge plass i vogna- han blei kjørende ved siden av oss et godt stykke mens han snakket med henne…han kjørte tilogmed i feil kjørerettning for å få se på henne.
Borte ved barnehagen er der en "bird-singing park" ( der er plassert flere 100 stenger i høyden av en flaggstang, og der kommer folk og "lufter" fuglene sine-tror det er duer faktisk-de heiser dem opp i toppen og så henger de der og når der er  veldig mange bliver det ganske bra lyd ) og der er det en mann som har forelsket seg i alle 3, og lurer hver dag på hvem av de som han kan få.ville gjerne bytte med en due også.....
vet ikke om man bør være redd for det, men kjenner at jeg får litt angst allikevel-tenk nå hvis noen kan finde på å ta de.......men kan ikke tenke sånn heller.

Flere har stoppet og tatt bilde av Maiken før jeg har skjønnt ordet av det, så jeg må være ganske på vakt hele tiden føler jeg.

Ikke helt i rute

med alt det praktiske, og har derfor ikke fått nett i hus, men når jeg sitter på terassen kan jeg "stjele" et, men det er ikke så påliteligt, og får derfor ikke lagt inn bilder, da det tar for mye kapasitet og laste inn, men de kommer etterhvert.

Andre praktiske ting, som har vært litt "startvanskeligt" er forsikringer-pludselig dekket ikke de vi har-ikke den frivillige som Christian har igjennem NAV engang, selvom vi fortsatter skatter til Norge og betaler inn til NAV for å ha forsikring ......altså må vi i tillegg ha en ganske dyr lokal forsikring-som vi forhåpentligvis ikke kommer til å få bruk for engang....!

Penger blev pludselig en sak, fordi barnehagen ikke tar nettoverføring fra udenlandske banker-og den koster 10.000 i mnd for Jonathan og Mathilde, så veldig fort blei det overskridelse på kontantuttaket.

Christian måtte pludselig ha arbeidstilladelse likevel-da jeg spurgte ham før vi dro,trengte han ikke fordi han de hadde ordninger der han jobber, men nå må vi faktisk ut av landet om 2,5 mnd for og fornye-og så er det det med nettet da-man får faktisk ikke innstallert nett hjemme hvis man ikke har arb.tilladelse.......men det hjelper ikke stort uansett når papirerne ikke bliver sendt av sjefen!!

Jeg synes pludselig at det blei ganske mye mere komlisert end det vi fikk forespeilet FØR vi dro ned-føler litt at vi blei lova gull og grønne skoge-og så "glemte" noen å fortelle en del viktige ting, og sånnt bliver jeg ganske frustrert over!!! folk sier at vi er tøffe at vi bare hiver det fra oss vi har og dra, men inderst inne er ikke jeg så tøff, for jeg liker ikke , når ting ikke fungere sånn som det var forespeilet, og jeg bliver ganske sur og frustrert-og der er jo kun en det kan gå ut over..........

Etter en uke

Feriefølelsen er stadig den som kommer opp, når jeg skal tenke over hvordan det er å være hernede-klarer liksom ikke å tenke at det er her vi bor, men så går jo også 6 mnd ganske fort-så snart er vi på vei hjem igjen......

Den første utfordringen
var flyturen, og den gikk forbausende bra-enda Mathilde ikke sov i hele tatt, og Jonathan svimte av en time før vi skulle lande i Singapore...

siste gang vi så den gule sutten....

-Han sin allerstørste utfordring hele hans 3-årige liv har vært at han har sluttet med sutten!!! den klarte vi selvfølgelig å forlegge et eller annet sted på flyplassen i Kbh, og han nekter å ta en annen, selvom han og pappa har vært ute og finne dinusaurus-sutt. Stadig er det den gule sutten som kommer opp når han er lei seg, men ellers går det bra det også-og han skjønner at han selv har valgt at han ikke vil ha en annen.

Den andre utfordringen for Jonathan -og Mathilde, var å starte på Montesorribh, hvor ingen snakker norsk og alt er nytt.
jeg var der de første 4 dagene, og etter et par dager var jeg egentlig i veien, for jeg så selv, at ungerne fungerte mye bedre hvis de ikke så at jeg var i nerheten.

her er de uniformerte og klare til avgang med bussen kl 8 på morran <3

det var vel mine følelser som stod mest på spill, for det er en helt annen måte å være i barnehage på, så for Jonathans del, følte jeg at det var for tidligt for ham å ha så¨store forandringer, så han har halv dag og må hentes før 13 hver dag.
Mathilde har full dag-som inkludere dusj,tannepuss og 2 timer med søvn midt på dagen.første dagene gikk hun hjem med Jonathan og meg, men torsdag og fredag blei hun( de skulle nemlig ha jazzdans på ettermiddagen, og det synes hun er kjempegøy) og hun la seg faktisk på matta si og sovnet etterhvert, og synes nå det er helt toppers.
de tar begge skolebussen til skolen, og Mathilde tar den hjem også, mens jeg henter Jonathan-det tar ca 1o min og gå bort, og det er ypperlig trening, da jeg har svettet av meg en god del på den lille turen-håper det er fettet som renner av først!!